Opdal Skytterlag - Historikk

Opdal Skytterlag (eller Opdals skytterlag, som det skrev seg i eldre tid), hører til veteranene innen skytterbevegelsen. I 1861, samme året som laget ble stiftet, fikk norsk idrett og skyttersport sin første landsdekkende organisasjon: Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbruk (15. mars 1861). Sentralforeningen sendte en måned senere ut et rundskriv over hele landet med oppfordring om å danne skytterlag.

Dette var trolig den direkte årsaken til at om sommeren samme året ble Opdal Skytterlag stiftet. Den eksakte dato er ukjent, men vi vet at laget ble stiftet på Håker og at initiativtakerne var lensmann John Mjøen, Nils Holtemann og student Wolf. Lensmann John Mjøen forærte generøst fri grunn til skytebanen ved Ålma.

De første åra var forholdene for skytterne i Oppdal svært så kummerlige: ”Lagets første skive var en laavdør og mundladning det almindelige skytevaaben”. Men etter hvert ble kammerladningsgeværet den vanlige våpentypen.

Etter en periode med lav aktivitet, ble laget organisert på nytt den 6. juni 1891 og innmeldt i ”Folkebevæbningen”. Fra nå av var laget i virksomhet uten avbrudd, men møtebok fra før 1901 finnes ikke (ødelagt i brann) og kildematerialet ellers nokså spinkelt.

Mot slutten av 1890-åra opplevde laget gode tider. Skytterhuset sto ferdig i 1898 og banen utbygd med statlig støtte. Skytterhuset ble brukt til fester og andre kulturelle aktiviteter mange tiår framover. Her ble det blant annet vist film for første gang i Oppdal i 1904.

Den store aktiviteten rundt århundreskiftet hadde en klar sammenheng med det spente forholdet mellom Norge og unionspartneren Sverige. Skytterbevegelsen ble i 1893 samlet til det Frivillige Skyttervæsen, og det ble allerede første året holdt Landsskytterstevne (Kristiansund) og Skytterting. 100 år senere ble det samme avviklet på Oppdal Skytebane med Opdal, Midtbygden og Lønset Skytterlag som arrangører.

Skytebanen ved Ålma blir erstattet med ny bane ved Ålmdalsveien ved Garåenget i 1939. Det gamle skytterhuset blir solgt til Båggåstranda Ungdomslag, i flg. Protokollen for kr 3000. det er i bruk fram til ca 1965.

I årsmøtet den 2. januar 1939, sak nr 4, godkjenner Aarsmøtet det styret har foretatt seg i banespørsmålet. Det gis styret fullmakt til å bygge ny bane med statsbidrag. Anleggsarbeidet blir satt bort på anbud til Olaf Klett og Erik Røtvei den 15. februar samme året. Dessverre kommer krigen og den nye banen får i første omgang en kort brukstid. Området blir imidlertid brukt av tyskerne i krigsåra.

Allerede 14. juni 1945 holdes første ”styremøte” etter krigen. Det blir valgt helt nytt styre i 1946 og det ordnes med lån fra Oppdals Sparebank for gjenoppbygging av banen. Grunn blir også ervervet for et nytt skytterhus, og ”HV” – huset blir flyttet og satt opp ved skytebanen av Morten Skaslien i 1949. Kontrakter med Arne og Sigurd Aune og Hans Sæter om salg av grunn går i orden.

Oppdal skytebane har nå 100m-, 300m- og 600m-bane. 300m-banen hadde 30 skivestativ, og det ble arrangert mange store stevner på banen, Trønderstevner (Fylkesmesterskap) som de største.

Arbeidet med å utrede muligheten for et nytt baneanlegg startet laget med ca i 1975. men ført i 1985 var planene kommet så langt at den første søknaden om støykonsesjon kunne sendes til Statens Forurensningstilsyn (SFT). Etter mange runder fikk laget endelig konsesjon i 1989. Opdal Skytterlag gikk nå sammen med Midtbygden og Lønset Skytterlag om å søke landsskytterstevnet i 1993. Utvidelse av banen ble godkjent like før lagene ble tildelt stevnet på Skyttertinger i Elverum i august 1990.

Lagets nåværende bane, Oppdal Skytebane, eies og drives av alle skytterlagene i Oppdal og er et av landets flotteste anlegg. Det er allerede arrangert 2 Landsskytterstevner, ett Landsdelskretsstevne i baneskyting og Midt-Norsk Mesterskap på denne banen, og sommeren 2007 skal Landsdelskretsstevnet på nytt arrangeres. Det er 50 skivestativ på 200m-banen og 30 skivestativ på 100m-banen. I dag er det 12 elektroniske skiver på 200m og 8 elektroniske skiver på 100m.

DFS’ hederstegn:

DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn – og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstraordinær markedsføring. Kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet.

Opdal skytterlag har sammen med skytterlaga Midtbygden og Lønset hittil arrangert Landsskytterstevnet 2 ganger, i 1993 og i 2003. Formann i hovedkomiteen var begge ganger Sigmund Fostad med Arnt Erik Gorset som nestformann og administrasjonsleder. Sigmund Fostad ble tildelt DFSs hedersteg i 1993 for sin innsats og Arnt Erik Gorset fikk hederstegnet i 2003. Vi ser det svært positivt at Opdal skytterlag sammen med skytterlaga Midtbygden og Lønset nå har kommet inn i turnusen med å arrangere Landsskytterstevnet. Gauldal skyttersamlag er på denne måten kommet inn blant de 10 samlag som har Landsskytterstevnet innen sitt område.